tigerdaddah

Norge er som kjent bygget på maktfordelingsprinsippet, hvor makten skal deles på tre instanser; en lovgivende, en utøvende og en dømmende. (Henholdsvis Stortinget, Regjeringen og Domstolene.)

Et land regnes som suverent når alle disse tre maktene ligger innenfor landegrensene, og ingen andre kan overstyre dette landets avgjørelser.

Disse er selvsagt fine tanker, og i utgangspunktet er det flotte prinsipper, men hva skjer når (deler av) makten flytter seg ut av landet og inn i en internasjonal organisasjon?

Norges domstoler er ikke lengre suverene. Vedtak innenfor landegrensene kan bli, og blir, overkjørt av FNs domstol. Dette er noe av det Makt- og Demokratiutredningen refererer til når de slår fast følgende; "Makt- og demokratiutredningen slår fast at internasjonale konvensjoner og avtaler begrenser norsk lovgivningsmyndighet på et stadig bredere felt".

Jeg skal ikke komme med noe definitivt svar, men jeg vil kikke på hvilke fordeler og ulemper en slik overordnet domstol medfører for Norge.

Ulemper:
Når ikke all makt ligger innenfor en landegrense lengre, kan man i praksis ikke kalle et land for suverent. Norge blir derfor, om man skal sette det noe på spissen, ikke lengre suverent i og med at ikke all makt ligger i Norge.
Vedtak som blir fattet i norske rettssaker og senere omgjort i FN blir i enkelte tilfeller å regne som bortkastede, rett og slett fordi rettssaker koster penger, og disse forsvinner med det norske vedtaket.
Ingen av FNs dommere kommer fra Norge, eller fra Skandinavia. Man kan stille spørsmål ved om dommerne da klarer å være så objektiv som man ønsker at en dommer skal være. Forstår disse dommerne hvordan Norge fungerer?

Fordeler:
Norge har muligheten til å klage inn andre land for FNs domstol og få en mer objektiv vurdering av konflikten enn vi ville gjort om vi skulle avgjort saken mellom oss og landet vi er i konflikt med.
Norske innbyggere har enda en rettsinstans å klage til dersom de mener at menneskerettighetene blir brutt på noen måte. Selv om menneskerettighetene er oppbygd av FN, ser man at Norge har trykket disse kraftig til sitt bryst, bl.a. ved å legge dem inn i Grunnloven. Men vi følger ikke alltid alle. I Norge har vi lov til å varetektsfengsle mennesker, og dette strider med "uskyldig inntil det motsatte er bevis"-prinsippet. Derfor er det kanskje viktig å ha en overordnet domstol som passer på oss.


Uten at jeg skal komme med noe bastant utsagn om hvorvidt FNs domstoler trengs i det norske samfunn, eller om de tar fra oss makt uten å gi noe tilbake, vil jeg likevel si at man generelt burde være skeptisk når en internasjonal organisasjon sitter med makt til å overstyre sitt eget lands avgjørelser.
På en annen side er det naturligvis viktig å påpeke at Norge selv har skrevet under på å følge FNs vedtak. Ingen stat kan tvinges for domstolen uten at den selv har skrevet under.


Hva syns du?

Dette innlegget ble noe lengre enn jeg opprinnelig hadde tenkt, men here goes;


Den som har fulgt med i media, har fått med seg hijab-debatten som har pågått en stund. Etter at flere muslimske kvinner har ytret ønske om å bruke hijab i politiet, har det kommet sterke reaksjoner fra alle hold. Begge sider peker på menneskerettighetene, og begge drar inn likestilling som et sentralt argument for/mot hijab og andre hodeplagg. Men hva er det egentlig med dette plagget som alle reagerer så kraftig på?

Det er mange argumenter for og mot bruk av dette plagget, og selv om jeg ikke har oversikt over absolutt alle, skal jeg prøve å gjøre en oppsummering.
Nei-siden mener først og fremst at hijab-en er kvinneundertrykkende, og at å tillate dens bruk er å tillate mannlig undertrykkelse av kvinner. Videre mener nei-siden at det å kle opp kvinner for at mannen ikke skal få "lystne tanker" er å ansvarliggjøre kvinnen, og samtidig frigjøre mannen for skyld dersom kvinnen skulle bli utsatt for seksuell trakassering/voldtekt. I tillegg mener den at at hijab-en legger lokk på kvinners ytringsfrihet fordi kvinner selv ikke får velge hva de vil ha på.
Ja-siden mener derimot at hijab-en ikke er undertrykkende i det hele tatt, og at kvinner som bruker den, gjør det fordi de selv ønsker. Den mener at vestlig kleskultur er mye mer kvinneundertrykkende (bar mage, g-streng, etc. er bare til for mannens forlystelse), og at hijab-en frigjør kvinner fra dette presset. Til slutt sier den at hijab-en tvert imot er en forlengelse av ytringsfriheten, hijab-en signaliserer standpunkt innen kultur og tro, og at den derfor er beskyttet under både norsk og internasjonal lov. (FNs menneskerettighetserklæring.) En annen del av ja-siden sier at FN og menneskerettighetserklæringen er en vestlig organisasjon med vestlige prinsipper lagt til grunn for sin eksistens, og at vesten prøver å tvinge disse prinsippene over hodet på land som i utgangspunktet ikke deler de samme synene. Her har det blitt, og blir fortsatt, diskutert hvor mye makt FN egentlig skal ha. (FN har for øvrig "overkjørt" norske regler også. Vi har selv innført bl.a. barnekonvensjonen, som har blitt innlagt i Grunnloven. Vi har også varetekstfengsling, som strider med FNs prinsipp om at ingen er skyldig inntil det motsatte er bevist. Dette har Norge fått refs for. Men nok digresjoner - de er bare lagt inn så jeg holder meg noenlunde til tema.)
Fra begge sider pekes det på menneskerettighetene. Nei-siden peker mot Artikkel to, fire og fem i menneskerettighetserklæringen, mens ja-siden også peker på Artikkel to, og samtidig mener at Artikkel fire og fem ikke gjelder for kvinner som bruker hijab.

Det som er interessant er å legge merke til hvem som er på hvilken side i denne debatten. Muslimer, ikke-muslimer, menn, kvinner, høyrevridde og venstrevridde har i flere tilfeller tatt standpunkt man skulle tro at vedkommende tradisjonelt ikke ville tatt. Muslimer er delt i sitt syn, det samme er ikke-muslimer, og enkelte venstrevridde har uttalt syn på saken som man tradisjonelt har identifisert med den mørkeblå høyresiden. Enkelte høyrevridde har gått langt til venstre og tatt et blodrødt standpunkt i denne saken.
Kort sagt så har mennesker gått på tvers av tradisjonelle og forventede standpunkter, og parti- og troslinjer har blitt visket bort i denne debatten.
(Les hva Berit Gullikstad sier om dette i denne artikkelen.)

Selv om debatten har foregått lenge, har den blusset opp fra tid til annen, som regel når en arbeidsplass har innført (forbud mot) retten til å bære hijab på jobb. IKEA har designet sin egen IKEA-hijab, og i Sverige og Storbritannia får kvinner bære hijab i politiet. (Dette fant jeg ingen link på, men det omtales i en annen artikkel jeg linker til.) I Frankrike har man innført totalforbud mot hijab i skoleverket, noe som førte til at journalistene Christian Chesnot og Georges Malbrunot ble tatt som gisler av Iraks islamske hær i protest mot Frankrikes forbud. (Dette hadde derimot ingen innvirkning - forbudet står ennå.)
Her kommer vi til grunnlaget for innlegget mitt. En kvinne fra Rogaland har søkt om å få bære hijab som politikvinne. Politiets Fellesforbund har derimot kommet frem til at personlige meningsytringer ikke hører hjemme i Politiet. Dermed er den ovennevnte debatten igang igjen.

Nå skal jeg ikke gå så nært innpå hvorvidt hijab skal forbys eller ikke på generelt grunnlag. Jeg skal heller ikke skrive om hvorvidt hijab er kvinneundertrykkende eller ikke, dette overlater jeg til de parter som allerede er i full sving, og til dere som leser innlegget mitt.
Det jeg vil snakke om er bruken av hijab i forskjellige yrker.

Når det gjelder IKEAs hijab, ser jeg ingen problemer. En privateid bedrift må selv få bestemme sine ansattes bekledning. Om denne bekledningen skulle støte enkelte kunder, må bedriften ta dette på egen kappe og selv velge om den skal tåle kundetapet, eller forandre bekledningen. At IKEA har designet sin egen burka-uniform syns jeg er et flott tiltak. Jeg har ingen problemer med å handle på IKEA, jeg syns rett og slett tiltaket gir IKEA en mer positiv profil.
Jeg er derimot sterkt imot at hijab-er skal tillates i offentlige sektorer. Om en muslim og en kristen krangler, og en politikvinne ikledd hijab kommer for å roe ned situasjonen, da sier det seg selv at "alle" automatisk vil anta at politikvinnen tar muslimens side. Jeg tror ikke politikvinnen tar side, jeg tillegger ikke hijab-en noe vekt og tror på at mennesket under er upartisk og oppfører seg deretter, men man må regne med at noen vil bli støtt av å se en hijab. Videre så er altså Politiet et statlig styrt organ, og hvem utgjør staten? Jeg gjør som Solkongen og sier "staten - det er meg". Staten er også deg, mammaen din, onkelen hennes, søskenbarnet hans, osv. Kort sagt, staten, det er folket. Da blir rekken seende sånn ut;
Folket --> Staten--> Offentlige foretak --> Politiet.
Politiet representerer altså folket.
Derfor kan man velge mellom to alternativer;
1) Ingen trossymboler og personlige ytringer tillates.
2) Alle trossymboler og personlige ytringer tillates.
Skal man tillate en hijab, må man også tillate et kors, en stjerne, en swastika, and so on. Men da blir vel situasjonen en helt annen, for de aller, aller færreste vil vel se en politimann med en swastika tatovert på armen.
I og med at Norge er et mangfoldig samfunn med mange trosretninger, politiske syn, bakgrunner, meninger og ideer, kan man ikke tillate noen av dem i offentlige foretak fordi å tillate èn vil støte en annen.

Det er en del ting jeg vil presisere slik at alle forstår synspunktet mitt.
1) Jeg er for religionsfrihet.
2) Jeg er ikke imot hijab-er spesielt, jeg er i mot tros- og meningsytringer generelt, og bare i offentlig sektor. Hva du gjør i din egen stue er opp til deg så lenge det ikke er lovstridig.
3) Jeg tror på ingen måte at kvinner i hijab-er gjør en dårligere jobb en kvinner uten, jeg tror på mennesket som er under og at hun klarer å forholde seg fornuftig. Politiet er derimot ikke en arena for tros- og meningsutveksling, er man politi så representerer man folket og må forholde seg deretter. (Man kan ikke bare representere en del av folket.)


Jeg vil så avslutte med å fundere litt på hvorfor hijab-en, burka-en og niqab-en er så uglesett blant enkelte her i vesten. Her er hva jeg har funnet; (men det er selvsagt bare synsing.)

Kan hende nordmenn har et noe problematisk forhold til denne fordi det hodeplagget som ligner mest er dette?
I Donald kan man se bl.a. B-gjengen løpe rundt med en maske som dekker området rundt øynene. Spøkelseskladden bruker jo faktisk en niqab. Når vi blir litt eldre og ser ransfilmer, har ranerne nesten alltid på finlandshetter. Når vi så blir enda litt større, ser vi at militæret bruker slike grønne finlandshetter. (For ikke å nevne denne gruppen.)
Alt i alt så forbinder vi slike plagg med kriminalitet, død og f**nskap allerede fra barnsben av. I det siste er det også påstått at slike plagg er kvinneundertrykkende, og der har vi enda en negativ assossiasjon knyttet til plagget.

Poenget mitt er at man kanskje er "redd" for dette plagget fordi man alltid har forbundet det med negative ting, og at man må tenke over dette før man uttaler seg så sterkt mot det. Mesteparten av "frykten" dette plagget medfører ligger kanskje i de assossiasjonene vi fikk innarbeidet som barn.
Jeg mener på ingen måte å sidestille Islam og muslimers tro med KKK. Jeg bare påpeker at begge gruppene har et heldekkende klesplagg, og at på grunn av at dette klesplagget kan forbindes med KKK her i Vesten, vokser det frem en frykt for alle andre grupper som også benytter seg av samme eller lignende klesplagg.


Jeg er klar over at dette ble kjempelangt og bare såvidt tok for seg det jeg egentlig skulle snakke om, men sånn er det.